Tid for valg

De siste månedene har jobben medført en hyggelig tilleggsoppgave, nemlig som stemmemottager ved forhåndsvalget.

Forhåndsvalget startet allerede 1.juli, men lenge var det kun tre registrerte stemmer. Fra oss tre norske blant ambassaden ansatte. Man kunne høre dem rasle der inne om man ristet på valgurnen. For det er klart at vi har laget valgurne, det er da valg på ordentlig. Ved hjelp av en tom pappeske, kopimaskin, teip og tapetkniv kom den på plass en formiddag. Det fungerte på sitt vis, men ble selvfølgelig ikke i nærheten av så pent som det nye designet som møter velgere hjemme i Norge den 12.september.  

Utføring av borgerplikten i selvlaget valgurne

Pappesken som plutselig er blitt valgurne illustrerer derimot fint hva jeg alltid har likt ved norske valg; blandingen av hverdagslighet og høytidelighet. Fra den danske ambassaden hører jeg om den unge førstegangsstemmeren som tropper opp til forhåndsvalget så nervøs at hun regelrett skjelver. Jeg kan godt kjenne igjen følelsen fra jeg selv ble gammel nok til å stemme. Det ble gjort med en høytidelighet, som ikke vek tilbake for at stemmelokalet var den gamle, slitne gymsalen der jeg hadde gått på turn i barneårene og sokkedans i tidlige ungdomsår. Ribbevegger, basketballkurver og stemmeavlukker. Senere har jeg avlevert stemme utenfor kaffebaren på universitetet og til kollegaene på biblioteket. Det er noe dugnadsaktig over det hele. Vi er ikke verre på det her på ambassaden. Byr på kaffe, slår av en prat og tar imot stemmen. En dagligdags selvfølgelighet og et privilegium som ikke finnes et par kilometer lenger nord fra der vi sitter.

I dag var siste frist for å stemme i utlandet, og en ivrig nordmann på gjennomreise stod allerede å ventet utenfor ambassaden da vi kom på jobb i dag. For heldigvis har det kommet noe flere stemmer etterhvert, selv om det er begrenset med nordmenn i Seoul.

Og til dere som ikke har stemt ennå: godt valg!