Drømmejobben, en gang til

Det er ikke alltid ting går etter planen. Som når jeg bare to måneder inn i den nye jobben får tilbud om en ny jobb. Spennende arbeidsoppgaver, relevant i forhold til utdannelse, lengre vikariat, høyere lønn – det er egentlig ingenting å tenke på. Jeg sier opp for første gang, og det før jeg har rukket å bli varm i trøyen engang.

Jeg har gjort veldig mange ting for første gang de siste årene. Heldigvis er google min venn. Nettsidene jeg tidligere har saumfart for gode råd når det gjelder CV-skriving, jobbsøknader og jobbintervjuer, viser seg å også ha gode tips når det gjelder oppsigelsesbrev og oppsigelsesprosess. For hvem skal man egentlig snakke med først? Og bør man gjøre det muntlig eller skriftlig, og når kan man fortelle det til alle kollegaene, og hva skal egentlig stå i dette brevet? I tillegg kommer den snikende, den lille nagende dårlige samvittigheten som ofte kommer når man velger å forlate noe og gå sin vei. Det hjelper også at jeg hele tiden har vært ærlig på at jeg samtidig ser meg om etter andre jobber, og aldri lagt skjul på at jeg har andre jobbintervjuer. Heldigvis sier alle gode internettråd det samme: ta det muntlig, men husk at oppsigelsen alltid må leveres skriftlig i tillegg. Og der kan du nøye deg med å skrive minst mulig – to setninger holder i massevis.

Kulturburåd Gunnar Bakke avdekker det nye elektriske gategalleriet.

Å si opp viste seg å være mye hyggeligere enn jeg hadde fryktet. Verre var det å klare å holde motivasjonen oppe helt til siste slutt. For selv om man selvfølgelig ønsker å gjøre en god jobb, så handler plutselig alt om det som skal skje når jeg ikke er der lenger, planleggingsmøtene om endringer som skal skje lenge etter jeg slutter, og hodet mitt som egentlig er på vei et annet sted. Godt da, at jeg har noen saker liggende som jeg har skjøvet foran meg, en endelig deadline er verdens beste motivasjonsfaktor.

Og den nye jobben? Det er drømmejobben, enda en gang. Denne gangen i Bergen Kommune, på Bergenhus og Årstad kulturkontor. Her skal jeg gjøre mitt beste for å tilrettelegge kulturtilbud for ungdom. På kontoret har jeg ikke bare permer, men lamineringsmaskin, papirkutter, vernebriller,vernemasker, skisseblokker og øreplugger. Det lover godt. I løpet av den første uken har jeg fått være med på lanseringen av prosjektet elektrisk gatekunst, besøkt det vakre Trykkeriet i Fjøsangerveien, ryddet workshoprommet på ungdomshuset 1880, printet plakater og flyers, skrevet litt, hilst på flere og lest mye. Nå er hodet er fullt og beina ustø, jeg smiler hver dag jeg går til jobb.

Reklame