En vanlig dag

En vanlig dag på jobben for meg er uforutsigbar, men noen ting er likevel likt fra dag til dag. Jeg starter alltid 08.00. Det betyr at jeg er på jobb ca. 07.30. Da har jeg tid til å sjekke mail, drikke te og lete frem alt jeg trenger. Jobben min er ganske forskjellig fra hva de fleste på UiB vil sitte igjen med etter noen år med studier – siden jeg er lærer. Dagen min styres veldig av når jeg selv har undervisning, og det er, som nevnt, alltid klokken åtte. Da er det greit å være litt tidlig ute. Jeg trenger litt tid på å sortere tankene og huske på alt som må huskes på før man går inn i klasserommet, klar for en ny dag. Selve undervisningen går lynraskt. Som elev kan jeg huske at jeg ofte så utålmodig på klokka mot slutten av timen, men som lærer er det motsatt.

Når jeg er ferdig med undervisningen setter jeg meg ned og evaluerer timene som har gått. Hva fungerte? Hva fungerte ikke? Og var det noen elever som pekte seg ut i positiv retning? Deretter går jeg over til neste fag – neste klasse. Heldigvis har jeg aldri undervisningstimer i forskjellige klasser rett etter hverandre. Det gir meg god tid til å avslutte forrige time og til å omstille meg. Jeg går dermed mentalt over til neste undervisningsøkt. Er alt klart til denne? I så fall gir jeg meg påfyll med mat og drikke mens jeg enten retter prøver eller planlegger andre dager. Jeg må alltid ta en titt i kalenderen for å minne meg på når vi skal ha neste vurdering, når elevene skal ha samtale og hvilke timer som eventuelt faller bort. Mye av tiden min på jobb går til planlegging. Resten går til samarbeid med kollegaer, fellesmøter og selvfølgelig undervisning. Når jeg er ferdig med siste time, setter jeg meg ned og evaluerer den, før jeg pakker ned alt jeg trenger for å rette prøver eller planlegge morgendagen, slik at jeg kan gjøre det hjemme på kvelden. Arbeidsdagen er derfor lang (jeg har skuffene full av sjokolade og havregrøt for motivasjonen sin del). Heldigvis styrer jeg mye av den selv, siden jeg kan prioritere det jeg selv ønsker den tiden jeg ikke underviser. Det er virkelig det beste med jobben. Bortsett fra kontakten med elevene, selvsagt.

En vanlig dag på jobben min er vel strengt tatt en uvanlig dag, men noen rutiner har jeg fått inn. Og så har jeg lært meg å planlegge. Så det begynner å komme seg dette her.

Reklame