Skip to content

Inspirerende konferansedager

27. januar 2014

Fra tirsdag til torsdag i forrige uke var mer enn 550 HR-folk samlet på Lillehammer  til Nordens største konferanse for HR i offentlig sektor. Et gjennomgangspørsmål blant HR i offentlig sektor i dag er hvordan sektoren kan modernisere ledelse og moderniseres gjennom ledelse.  Tematikk som endring, gjennomføringsevne, juridiske utfordringer, modernisering av personalfunksjonen til en mer strategisk HR rolle, og ikke minst, hvordan tilpasse sektorens mennesker og organisasjon mot den nye regjeringens politikk var på dagsorden disse dagene. Utfordringene står i kø, og nå er det bare for offentlig sektor å gripe tak i dem. Hovedutfordringen etter en slik konferanse er at bevisstgjøringen og lærdommen vi har fått ikke må legges vekk i skrivebordskuffen, men omsettes til faktiske, realiserbare og utfordrende strategier for å ta HR-funksjonen inn i det 21. århundre!

SAMSUNG

Paul Sparrow engasjerer med sitt innlegg.

Fra personalseksjonen ved HF stilte vi mannsterke, og «stengte» hele seksjonen i tre dager. Dagene var fylt med plenumsforedrag, foredrag i delsesjoner, samt en rekke gruppediskusjoner og workshoper. For meg var det sterkeste innlegget fra professor Paul Sparrow fra Centre of performance-led HR ved Lancaster University. Dette innlegget fokuserte på de utfordringer som oppstår ved HR-funksjonen knyttet til en samarbeidsorientert forretningsmodell, eller ved en joint venture. HRs rolle utøves og struktureres i mange organisasjoner som internt rettede oppgaver, og dermed en funksjon som aldri eller sjelden er i kontakt med omgivelsene. HRs «brukere» blir dermed de ansatte i virksomheten, og kun det. Likevel presser samarbeid og joint ventures frem utfordringer som ulik HR praksis fra virksomhet til virksomhet, mellom land eller kulturer. Sentrale spørsmål som kan oppstå er: «Hvem bærer risikoen for disse arbeidstakerene?» eller «Hvor godt har vi kartlagt HR-funksjonen til samarbeidspartneren?» Slike spørsmål impliserer at HR blir en sentral ledelsesutfordring på tvers av samarbeidende organisasjoner, for eksempel i en joint venture.

HR vil påvirke både ledelse, informasjonsdeling og risikoutfordringer og muligheter på tvers av virksomhetene. «Managing HR beyond the organization» impliserer dermed at HR må løfte øynene utover egen grensegang, og samtidig påvirke ledelsen til at slike behov og utfordringer blir belyst, og gjør HR til en verdiskapende funksjon. For HF vil utfordringene illustrert her være aktuelle ved utsendelse av forskere eller lektorer til utenlandske institusjoner, eller ved faglige sentre ute som koordineres og styres av flere universiteter. Det vil alltid hjelpe å vite hvor man hører til…

Så spørs det da offentlig sektor er klar for et løft. Handling eller prat? Min mening er at mange av utfordringene offentlig sektor står overfor skyldes et overdrevet sektorovergripende fokus på systemer og kontroll. At man forbereder folkene fanget i disse systemene på en endring er likevel et vårtegn. HR-funksjonene vil spille en sentral rolle når offentlig sektor nå skal løftes. Det gjenstår bare å gripe muligheten, det var oppfordringen.

Hilsen Asbjørn

Lysgårdsbakkene - kjempers fødeland.

Lysgårdsbakkene – kjempers fødeland.

Advertisements

Nytt år, nye muligheter – og ny jobb.

20. januar 2014
Dagen i dag på jobb: Null internett. Hvordan fikk man jobbet før i tiden egentlig!??  (Et øyeblikk med avbalansert krisestemning: dart og kaffe)

Dagen i dag på jobb: Null internett. Hvordan fikk man jobbet før i tiden egentlig!??  Et øyeblikk med avbalansert krisestemning: dart, kaffe og bloggskriving:

Min debut i voksenlivet med fulltidsjobb kom i høst. Etter måneder med søking, tvil, synkende selvfølelse, desperasjon og en aldri så liten eksistensiell krise, fikk jeg endelig tilbud om et fire måneders vikariat. Jeg tok sjansen, flyttet tilbake til hjembyen – til pikerommet – for en jobb som jeg visste bare var min i fire måneder. Det skulle vise seg å være løsningen på problemet. Like før jul hadde jeg flere jobbtilbud, og kunne endelig velge. Jeg flyttet tilbake til Bergen hvor jeg nå underviser i fag jeg er utdannet i. Det føles bra. Slitsomt, men bra. Neste uke reiser jeg til Tenerife som en del av jobben. Ikke bare får jeg undervise i det faget jeg mestrer, men jeg får også delta i skolens program for internasjonalisering av utdanning. Det nærmer seg drømmejobben, og det allerede i mitt første år som arbeidstaker.

Men jeg er ny. Igjen. Og det er lite som er mer forvirrende, frustrerende og hektisk som det å være ny i jobben. Så nå gjelder det for meg å ha riktig innstilling. Gode kollegaer som kommer med tips og triks, er heller ikke å forakte. I høst var det i alle fall de som sørget for at hodet mitt holdt seg over vann.

Mitt heteste jobbtips er derfor å komme seg ut i jobb så fort som mulig, så ordner det meste seg etterhvert. Kanskje er ikke den første jobben drømmejobben, kanskje må du flytte hjem til mor og far eller kanskje blir ikke rollen din helt som planlagt, men med erfaring, og den følelsen av å mestre en fulltidsjobb og alt som følger med, gjør en plutselig mer attraktiv på jobbmarkedet. Jeg fikk til og med tilbud om jobb et sted jeg ikke hadde søkt.

Hopp i det, så blir veien til mens du går.

 

 

 

 

 

Fremsnakk faget dittt

13. januar 2014

Rønnaug-Tveit-web

–          Jeg er flink til å hente inn og bearbeide store mengder informasjon og jeg har lært å tenke kritisk og analytisk.

Dette er et typisk utsagn fra studenter som blir spurt om hva de har lært på studiet sitt. Jeg hører det stadig både på karriereveiledning og på kurs i intervjutrening. Men hvor er selve faget blitt av? Er både vi på Karrieresenteret og studentene blitt så opptatt av den generelle kompetansen at vi helt har glemt å femme det du har lært på selve faget? Da er det på tide å slå et slag for den faglige kompetansen, så og si fremsnakke faget ditt. Jeg vil vite hva en sosiolog kan, hva en historiker vet og hva en biolog kan finne ut. Ikke svevende akademiske begrep, men «real facts». Det er det arbeidsgivere vil vite også, de er interessert i både fagkunnskapen din, og din evne til å tilegne deg ny kunnskap, viser en undersøkelse UiB gjorde blant arbeidsgivere for noen år siden. 

I tillegg legger de stor vekt på at den de ansetter er «i stand til å benytte kunnskapen sin på nye områder». Det viser at utdannelsen din er en basis, nærmest en grunnoppskrift  som du har med deg og som kan formes til mange forskjellige «bakverk». Akkurat som mormors julekakeoppskrift!

Ikke vær redd for å vise frem fagene dine. Jeg har lest altfor mange CV`er der utdanning bare er ført opp med «bachelorprogram i ……..», mens selv det minste verv har fått både forklaringer og vurderinger. Fortell litt mer, så jeg slipper å gjette meg til hva en bachelorgrad i nordisk eller i administrasjon og organisasjonsvitenskap betyr. Finn fram de enkle og konkrete ordene; våg å si at en kandidat med master i nordisk er ekspert på språk og litteratur (hva ellers), og at en med Adm.org. (en forkortelse kun til akademisk bruk) vet det meste om offentlig forvaltning og politikk. Glem akademiske forbehold, du må tørre å snakke i litt store bokstaver og forenkle ting dersom du vil bli forstått nedenfor Høyden. Klem til og fremsnakk faget ditt så ingen arbeidsgiver er i tvil om hva du kan.

Rønnaug Tveit, daglig leder

Nyttårsforsett

18. desember 2013

I år har jeg laget et nyttårsforsett. Jeg skal bli en bedre arbeidstaker for UiB i 2014! Jeg har aldri hatt et seriøst nyttårsforsett før, aldri hatt særlig tro på det heller. «Men nu skal alt bli så meget bedre.» Det siste er sagt litt på fleip. Ting går da helt greit, fint, flott eller kanskje bare ok. Da er det vel bra da. «Never change a winning team,» sier de. Status quo er da best. Nei, det er det ikke! Hvorfor ikke bli enda bedre eller best på noe? I hvert fall å gi det en sjanse? Ok, tilbake til utgangspunktet. Jeg har altså et nyttårsforsett: Jeg skal bli en bedre arbeidstaker for UiB i 2014!

Så hvordan skal jeg få dette til? For det første skal jeg smile mer, le mer, komme tidligere på jobb, trene mer, redusere mobilbruken, slutte å høre på musikk, jobbe dobbelt så fort og ikke lese aviser. Fullt ut enkle, realistiske og målbare mål. Ambisiøse og noe å strekke seg etter? Nu vel, vil virkelig alle disse tingene gjøre meg til en bedre trainee? Kanskje, men jeg opplever ingen av dem å være et stort problem. Ergo er jeg fornøyd med status quo.. Jaja, det var det nyttårsforsettet! Over før nyttårsaften, for ikke og si julaften. LOL!

Jeg prøver en gang til. Med noe litt mer ambisiøst og noe jeg kan vokse på. På mandag hadde jeg traineesamtale med Eivind fra Trainee Vest. Vi oppsummerte høsten og pratet mye om Asbjørn i tredjeperson: Hvor er Asbjørn nå? Hvor er det Asbjørn ønsker å være? Hvor ønsker UiB/HF at Asbjørn skal være? Og hva kan Asbjørn gjøre for å komme dit? Vi diagnostiserte, søkte og fant.

Status quo er meget bra, og jeg trives godt med både arbeidsoppgaver og jobb. I tillegg er det sosiale på arbeidsplassen helt konge. Men noen punkter fant vi. Videre i traineeperioden ønsker jeg å få brukt mer av verktøykassen jeg har med meg fra årene på NHH. For å få dette til må jeg også gjøre noe med det selv. Til nå har jeg nok i stor grad både ventet på og forventet å bli foret med arbeidsoppgaver. Men hvorfor ikke prøve og definere noe av handlingsrommet selv? Definere egne prosjekter eller oppgaver som kan være til nytte for HF? Dette handler også om å være mer oppsøkende, ta temperaturen og faktisk si ifra. Proaktivt å oppsøke fremfor reaktivt å vente. Noen ganger får jeg nok tommelen opp andre ganger en lunkent ok, eller bare nei. Men slik er det, jeg prøver bare å finne min vei til å bli en bedre arbeidstaker. Og bedre skal jeg bli, men det er i 2014!

Jeg ønsker alle lesere og traineer der ute en riktig God Jul og et Godt Nyttår!

Beste hilsen,

Asbjørn.

I medvind fra vest!

2. desember 2013

Det unike med en traineestilling er at man er under opplæring, samtidig som stillingsbeskrivelsen er åpen og gir meg mulighet til å påvirke arbeidshverdagen selv. Dette gir faglig, men viktigst av alt også personlig utvikling. Dette er dermed svaret på hvorfor man bør bli trainee. En trainee sitter inne med masse nyervervet kunnskap fra studieårene som bare venter på å bli eksternalisert gjennom praksis. Et traineeprogram gir oss anledning til å vise at vi duger!  

De siste ukene har jeg jobbet mye. Nå nærmer det seg heldigvis jul, og en velfortjent pust i bakken.. For noen uker siden fikk jeg en veldig spennende oppgave i hendene; kartlegging av sykefravær på ett av HFs fem institutter. Jeg skal ikke bruke denne bloggen til å gå detalj på dette annet enn å si at det har vært en meget spennende oppgave. Samtidig med dette skal deler av bemanningen ut på nye eventyr, slik at det har skjedd mye på kort tid. Her har jeg bearbeidet data, systematisert informasjon og fått påvirke løsninger. Og det er nettopp det siste som er så kjekt; når det en gjør bidrar til faktiske og synlige resultater. Påvirke. Bidra. Det kiler i magen – jeg elsker ordene.

For tiden befinner vi oss også i en omstillingsprosess. Eller bare en justering som er det kjedelige ordet de bruker.. Kort fortalt går dette ut på å foreta en liten selvransakelse på hvorvidt fakultetsadministrasjonen er hensiktsmessig organisert og strukturert for å møte dagens utfordringer. Hensikten er å identifisere noen gevinster vi kan bli bedre på innenfor den statlige tvangstrøyen. Vi vil ikke nødvendigvis bli best, men bare bedre. Vi må bidra til egen suksess, det er det som løfter oss fremover!

Denne uken er det endelig samling med Trainee Vest igjen. Vi skal ta for oss konflikthåndtering noe som jo kan være greit å få en oppdatering på før julebordsesongen!


Beste hilsen,

Asbjørn

Fra humankapitalens dansegulv.

Wanted: Supermann

19. november 2013

_MG_5854

«Jeg fikk se at jeg kan være mye mer positiv om mitt arbeidsliv i framtida».

For to uker siden holdt jeg et jobbsøkerkurs for studenter ved HF, og sitatet ovenfor er en kommentar klippet fra brukerunderundersøkelsen deltakerne svarte på i etterkant av kurset. Som karriereveileder erfarer jeg til stadighet at studenter har lett for å definere seg bort fra å søke på stillinger. Ofte kan det være små detaljer som gjør at de ikke våger seg utpå.

På dette kurset inviterte jeg alle til å ta med seg en utlysning på en jobb de kunne tenke seg å søke på. Med utgangspunkt i utlysningsteksten skulle deltakerne ta stilling til om de var kvalifiserte for jobben eller ei. Det var flere som fikk seg en aha-opplevelse underveis.

Med utgangspunkt i en jobbannonse som appellerte til henne, resonnerte en av deltakerne seg frem til at hun nok dessverre ikke kunne søke på stillingen. Vi gikk derfor gjennom kvalifikasjonskravene sammen, punkt for punkt. Studenten måtte, etter hvert som vi jobbet oss gjennom listen, erkjenne at – joda, hun kunne nok definere seg innenfor det ene kravet etter det andre. Til slutt sto vi igjen med ett punkt hun ikke kunne kjenne seg igjen i. Hun var altså klar for å gi opp hele jobben fordi det var ett punkt av fem der hun ikke kunne si «check».

Når bedrifter lyser ut stillinger, kan det av og til se ut for at det er selveste Supermann de er på jakt etter; lange smørbrødlister av kvalifikasjonskrav skal tilsynelatende tilfredsstilles i én og samme kandidat. Her kan det være lurt å se litt nøyere på hvordan bedriften har formulert seg. Er de på jakt etter en spesifikk fagbakgrunn, eller ønsker de en kandidat med utdanning fra universitet eller høgskole, uten å definere fag noe nærmere? Er det et absolutt krav at du skal ha erfaring eller er det kun ønskelig? Er det så farlig om ikke du har vært borti akkurat det dataprogrammet før? Kan du kanskje argumentere med at du oppi verktøykassen din har redskaper som allikevel gjør deg i stand til å kunne gå i klinsj med arbeidsoppgavene?

Bedriftene ansetter ikke vitnemål, de ansetter mennesker. Så se stort på din egen kompetanse, inkludér dine arbeidserfaringer, livserfaringer, ditt engasjement og dine personlige egenskaper når du skal formidle hvorfor akkurat du kan være den rette for jobben. Og les annonsen om igjen – erfaringen tilsier at det kan være vinning i å tolke bredt!

Evelyn Jordahl
Karriereveileder
Karrieresenteret

Fleksibilitet

11. november 2013

Noen uker ut i den nye jobben kunne jeg våkne midt på natta. Enten hadde en fantastisk idé poppet opp i hodet, kanskje var det noe jeg hadde glemt eller så var det en drøm som igjen fikk frem den fæle følelsen av utilstrekkelighet. Jeg gjenkjente dette med å våkne midt på natta fra da jeg startet med ballett. Da kunne jeg våkne med krampe i bena. Nå var det hodet som jobbet på høygir, og «krampen» satt helt der oppe i toppen. Heldigvis ble jeg kvitt krampen i bena med mer trening. Nå har også «krampen» i hodet begynt å gi seg. Jeg er fortsatt ny i jobben, men jeg har fått mer erfaring. Jeg er ikke lengre helt fersk.

Overraskende nok har dansing og min nye jobbhverdag mer til felles enn våkenetter. Den andre tingen er fleksibilitet. Fleksibilitet er nemlig noe man trenger på begge felt – dog på litt forskjellige måter. Der den ene går på bevegelighet; altså det fysiske, går den andre på det mentale og evne til omstilling.

I alle typer jobb har man gjerne et eller flere overordnede mål. Kanskje er det for uka, for måneden, for kvartalet eller for året. Planer er lagt og målet skal nås. Men hvor ofte følger jobbhverdagen, uka, måneden eller året, planen? Jeg opplever ukentlig, ja, til og med daglig, at planer endres. Å jobbe flere dager i strekk med et prosjekt, med en plan, som plutselig i løpet av en time kan endres både en og to ganger. Jobbhverdagen er ikke statisk. Man jobber ikke i en boble. Sitt eget arbeid avhenger av andres, og omvendt. Om noe uforutsett skjer på den ene kanten, må andre tilpasse seg. Ingen dager er like, og alt kan endres kjapt. Da gjelder det å ha riktig innstilling – å være fleksibel.

Planer klare til endring!

Planer klare til endring!

Der jeg i starten manglet trening og erfaring, hadde jeg heldigvis evnen til å omstille meg. Jeg trives med å ikke alltid vite hva som kommer, og i min nye hverdag er det en styrke. Endelig har jeg fått kjenne på følelsen av mestring og tilstrekkelighet.