Gå til innhold

«Noe reisevirksomhet må påregnes»

14. mars 2013

Denne setningen har du kanskje sett i en del stillingsutlysninger? Jeg vil si at det er et pluss ved jobben. Som nyutdannet uten egen familie er jeg relativt fleksibel, og synes det er kjekt å komme ut av kontoret en gang i mellom.

En dag eller to på reis gir meg energi og inspirasjon. Husbankkontoret i Bergen dekker de tre vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, med tilsammen 85 kommuner. Og selv om jeg er født og oppvokst i Bergen og har familie fra Vossatraktene og Sogn er det et eventyr og en opplevelse når man en tidlig morgen setter seg på toget, på bussen, på hurtigbåten eller i bilen for å besøke kommuner, og får et lite stykke Norge med seg på veien. Sånn sett er jeg nok litt ekstra heldig som i embedsmedfør får besøke noen av de vakreste stedene i Norge. Det er jo mer eksotisk å reise fire timer med hurtigbåt langs vestlandskysten og inn Sognefjorden enn å sette seg på morgenflyet til Oslo. Man får litt mer på kjøpet når reiseveien blir en opplevelse i seg selv.

comfort zoneDet å reise i embeds medfør er også noe jeg opplever at jeg har vokst på som person. Det er en tillitserklæring å få spørsmålet om du kan reise. Det betyr at du har den kunnskap og kompetanse som trengs for å representere arbeidsplassen din. I tillegg har det hjulpet meg til å bli mer selvstendig og stole på kunnskapen min. Selv om jeg er sosial og utadvendt er det noe med å finne rollen sin når man er ute og representerer på vegne av arbeidsplassen. Man er utenfor komfortsonen, kanskje reiser man alene, og skal tilbringe dagen med mennesker man ikke kjenner fra før. Det er utfordrende og spennende, men mest av alt kjekt.

En av turene jeg husker best var mitt første besøk til Karmøy. Jeg skulle tilbake til rutebilstasjonen for Haugesund for å ta bussen hjem da det viste seg at det hadde vært en ulykke på broen over til Haugesund, som forøvrig er den eneste måten å komme seg over med bil. Representanten fra Karmøy kommune visste råd mot de voksende køene mot broen, og tok meg med på en humpete biltur på smale veier, i et vakkert landskap i en mazda av samme årgang som meg (1985). Vi kom oss ut på hovedveien nærmere broen og takket være lokalkunnskapen hadde vi rykket betraktelig fram i køen, og jeg rakk bussen min da broen åpnet igjen.

Ikke bare rakk jeg bussen, jeg fikk jo sett litt av Karmøy også, i strålende maivær.

Her fra en annen tur, til Balestrand i Juni 2012. Vakkert!

Her fra en annen tur, til Balestrand i Juni 2012. Vakkert!

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: