Gå til innhold

Semesterstart, nostalgi og studentverv

6. august 2012

Søndag, siste dag av ferien. Jeg spiser muffins og drikker kaffe på det lille kaffekompaniet. På veien hjem legger jeg turen innom “høyden”. Stille før stormen. Jeg smiler. Gode studentminner. Nesten litt vemodig. Å gå på Nygårdshøyden en solskinnsdag er lykke. Uansett om det er for å ligge i parken, eller for å gå på forelesning.

Aldri mer student. Jo, det kan godt være, men aldri som den første gangen. 19 år og fullstendig overveldet. Gresset er tilsynelatende alltid grønnere på den andre siden. Da jeg avsluttet studiene høsten 2010 var jeg så klar for å begynne å jobbe. Jeg er fortsatt glad for det. Men nå har jeg fått litt avstand og kjenner nostalgien komme sigende når jeg rusler rundt på gamle trakter

Martha i Sv-kantinen (er hun der ennå?), risengrynsgrøt på fredager og den umiskjennelige SiB kaffen, lesesalene på uphil, lunsjpauser på taket på Meltzers, eksamen i Fantofthallen, eksamensfestene på Studenten og den årlige jakten på leilighet. 

Noen av de beste minnene fra studietiden har jeg fra Studentsenteret.  Eller det vil si fra Student-tv, eller BSTV som det jo egentlig heter,  som flyttet inn dit mens jeg var aktiv. Jeg ville som mange andre krydre vitnemålet mitt med noe annet en deltidsjobb og studier.

Ganske naturtro vil jeg si.

Jeg begynte som nyhetsreporter og visste ikke hva jeg gikk til. Jeg husker min første sak, Hans Blix (ja, han fra Team America ja) skulle besøke juridisk fakultet og snakke om atomtrusselen og Iran. Min umiddelbare referanse til ham var jo fra Team America, så det sier jo sitt. Det ble min første sak, og jeg lærte mye. Mellom annet at man fort blir sliten i armen av å holde mikrofonen på den måten jeg gjorde (armen 90 grader ut fra kroppen. Note to self: Det kan være smart å stå litt nærmere intervjuobjektet enn 2 meter).

Solskinnsdager på høyden kan blant annet benyttes til kræsjkurs i kamerabruk. Jeg (til høyre) følger konsentrert med på Linns forklaringer. Begge med den obligatoriske snusleppen.

I tillegg til å lære hvordan man lager tv, opplevede jeg å få et stort nettverk av fantastiske mennesker. Jeg lærte enda mer om universitetet og studentpolitikk, og ble kjent med utrolig dyktige folk. Jeg lærte også å kvitte meg med telefonangst og å høre min egen stemme på bånd uten å holde meg for ørene.

Et skjult reporter-talent var jeg neppe, men det spilte ikke så stor rolle. Det var engasjement, innsats og vilje til å lære og samarbeide som var viktig. Og da jeg flyttet til Danmark for å gå master var det uten tvil en fordel at jeg hadde vært borti et kamera og hadde redigert litt når det plutselig viste seg at en av eksamensoppgavene mine var å lage en dokumentarfilm.

Å være aktiv i studentorganisasjoner, enten det er i studentmediene, i kor, idrettsforeninger, revy, studentpolitikk eller fagutvalg er en utrolig fin måte å få nye venner og bygge nettverk.

I tillegg er erfaringene man gjør seg gjennom disse vervene gull verdt når man skal ut i arbeid. Organisasjonserfaring er erfaring som du ikke får av å sitte på forelesning. Det inspirerer og motiverer og for noen kan det være med på å stake ut veien videre. For eksempel kjenner jeg mange flinke og flotte eks-bstvere som i dag jobber i film, tv eller avisbransjen.


Snart (eller kanskje allerede?) løper det faddere og fadderbarn i fargede t-skjorter og merkelige utkledninger over hele byn. Det markerer starten på et nytt høstsemester. Enten du er en av dem som løper rundt i de fargede fadder t-skjortene eller et av de merkelig utkledde fadderbarna så kan jeg varmt anbefale studentverv.

Jeg vet for eksempel at Student-tv jakter på nye ildsjeler 🙂

3 kommentarer leave one →
  1. 7. august 2012 10:57

    Kjekt å lesa det du skreiv! Eg sjølv studerte på Universitetet i Bergen i perioden 1988-1992 og har mange gode minner frå studentida mi der på «Nygårdshøyden». Eg kjenner og på nostalgien kvar haust når eit nytt semester byrjar. Det var nokre sutalause år der oppe på «høyden». Huskar best dei vakre soldagane då sola flomma utover «Vestlandets hovedstad» kor eg enten var på veg til forelesing, eller var ferdig og kunne slappa av i den vakre «universitets-parken» og la verda seila sin eigen sjø. Kvar gong eg er i Bergen må eg alltid oppom min gamle studiestad. Det er liksom tida har stått stille der etter 20 år, og gode minner om studiedagane strøymer på. Sjølv blei eg norsk filolog og pedagog. Berre så rart og artig at åra har gått så snart!!

    • 8. august 2012 09:51

      Hei Nils Petter! Takk for fin kommentar, og så kjekt at du kjente deg igjen UiB-nostalgien! Er helt ening i at det virker som om tiden har stått stille der oppe. Neste gang du er på høyden bør du teste en kald øl i solen på Muntlig om været tillater det. Da føles det neste litt som om man er student igjen 🙂

  2. 13. august 2012 10:23

    Hei,
    Bloggen er lagt inn hos Søk blogg. Slik blir det lettere for folk flest å finne dere. http://sokblogg.no/karrierrebloggerne-fersk-jobben-mye-pa-hjertet/

    Lik oss gjerne på facebook https://www.facebook.com/Sokbloggno

    mvh
    Søk blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: