Sommertid

Året som trainee går mot slutten. Det har vært et spennende og variert år med gode opplevelser både på arbeidsplassen og på traineesamlinger. Det har vært et enormt privelegie å få være en del av Norges beste traineenettverk!

Jeg husker at vi startet året med en kick-off middag på Bølgen & Moi før vi senere i september tok en sveisetur til Voss og Hardanger for å besøke en rekke bedrifter og kulturaktiviteter. Vi fikk omvisninger, spiste mat som var hadde kortreist mindre enn 10 meter, busset litt rundt før den ene kvelden endte i en av europas største vinkjellere på Voss. Hvorvidt det var en den største eller ikke, det husker jeg ikke. Gjennom høsten hadde vi også en rekke kurs som personlighetstyper rettet mot teamarbeid, konflikthåndtering og kommunikasjon, samt et eget kurs i presentasjonsteknikk. Vi dro på Karriereaften, stod på stand i Grieghallen og snakket med engasjere studenter og hadde eget julebord med middag på Lysverket. Vi dro ut, og endte kvelden med å spille shuffleboard(?) på Kollektivet. I januar startet vi med kurs i prosjektledelse som har fulgt oss hele vårsemesteret. Som fremtidige prosjektledere tror jeg dette er noe vi vil ha stor nytte av. Jeg har i hvert fall fått med meg at PSO-prosjekter er viktig, og ønskelig. I april hadde vi også et artig og engasjerende kurs i kommunikasjonsarbeid, hvor vi ervervet oss førsteerfaringer fra dem som arbeider med slikt. Nå står snart eksamen i prosjektledelse for døren, hvorpå vi avslutter året med traineefestival på uoppdagede Dale i juni. Ved siden av  dette har også mange tatt til initiativ til sosiale events utenfor de formelle samlingene. Selv om dette ikke alltid passer for alle, er det helt fantastisk at det har blitt tatt slike initiativ.

Gjennom dette året har jeg vært HR-trainee ved Universitet i Bergen. Jeg har vært hvordan rekrutteringsarbeid initieres og utføres i en av Bergens større arbeidsplasser. Jeg har fått innblikt i særlige utfordringer for universitets- og høyskolesektoren som midlertidighet, rekrutteringstid og en drøss med ulike stillingstitler jeg ikke fantes. Jeg har også lært masse om Universitetet i Bergen, og Det humanistiske fakultet, en organisasjon jeg var intetanende om på forhånd. Selv om UiB er en litt sirompa organisasjon, er det et veldig bra sted å jobbe. Fakultetet kryr av initiativrike, dyktige og engasjerte ledere og medarbeidere, noe som gjør enhver arbeidsdag til en god dag. Kanskje er dette egenskaper som nettopp er ekstra viktig å få frem? Jeg har også lært at HR er et komplisert felt fordi vi har mange aspekter å forholde oss til, et krysspress som involverer både lover og regler, praksis, økonomi, og ikke minst mennesker. Jeg tror at ingen annen stilling kunne gitt meg så mye kjennskap til UiB så raskt. Inni meg ser jeg for meg et modell hvor HR er en intern utfører av leveranser opp mot alle sider av organisasjonen, og min erfaring er at dette virkelig stemmer. En kunnskapsorganisajon som UiB hadde ikke vært noenting uten siden medarbeidere, og deres kunnskap. HR har dermed en ekstremt viktig rolle, både fordi organisasjonen er kunnskapsintensiv, men ikke minst menneskeintensiv. Det er kanskje forståelsen av denne rollen jeg sitter tilbake med som det største læringsmomentet. HR bør være med i alle ledd.

Hva så med veien videre?  Jeg fortsetter. Jeg har ikke vært her lenge nok enda til at jeg har blitt kjent med alle sidene og delene av jobben min. Jeg vil gi det mer tid, og lære enda mer. Jeg har også fått så mye opplæring at det er på tide og også gi tilbake. Hvor lenge jeg blir, det vil jeg ikke ta stilling til nå. Arbeidslivet står ikke stille.

Dette er det siste innlegget jeg skriver på denne bloggen. Det er på tide å gi stafettpinnen videre til neste års kull. Selv om året mitt i Trainee Vest nå snart er slutt, gleder jeg meg til å bli en del av det nyopprettede alumninettverket.  Jeg vil avslutningsvis rette en stor takk til alle som arbeider i og med Trainee Vest, de andre traineene, og UiB for et fantastisk bra år som trainee. Og ikke minst, tusen takk til alle dere som leser denne bloggen. Jeg håper det har vært til inspirasjon og ettertanke. Adios amigos!

Tusen takk for meg og god sommer.

Beste hilsen,
Asbjørn

Reklame

Før rekrutteringsdagen

Det nærmer seg veldig den store finaledagen for kommende års traineekull. Rekrutteringsdagen er bare dager unna. Bønes Virik har screenet, testet og telefonintervjuet søkerne. Det ligger både spenning og forventninger i luften når kandidatene skal forsette den videre kampen om traineestillingene. Det er litt som i Farmen, den som står igjen til slutt, vinner. Her noen tips for deg som er så heldig å ha kommet videre blant årets søkere. Først et teoretisk utgangspunkt.

I løpet av rekrutteringsdagen skal bedriftene forsøke å finne den beste kandidaten til hver enkelt stilling. Kort sagt, de har et luksusproblem med deg på søkerlista. Prinsippet om å velge den søkeren som er best kvalifisert kalles for kvalifikasjonsprinsippet, et ulovfestet prinsipp av lovs rang i offentlig sektor. En rimelig allmenn forståelse av kvalifikasjonsprinsippet er at bedriftene skal vurdere kvalfikasjoner som utdannelse, erfaring (praksis) og personlig egnethet opp mot kravene bedriften oppgir i utlysningsteksten. Med personlig egnethet mener jeg altså dine egne, høyst personlige egenskaper. Bedriftene velger jo nettopp å utlyse stillingene gjennom Trainee Vest for å skaffe seg best mulig kvalifiserte søkere. Legger vi altså kvalfikasjonsprinsippet til grunn for rekrutteringsdagen, ser du altså litt av hva bedriftene ser etter når de skal vurdere om du er den best kvalifiserte søkeren.

Som nyutdannet er utdannelsen ditt beste varemerke og salgstriks. Selg utdannelsen din, kursene du har tatt, og hva du har lært. En utdannelse reflekterer det du kan, og kanskje også hva bedriftene forventer at du ka? Mange bruker mye plass på å snakke om verv og alt det gøye de gjorde ved siden av studiene. Nevn gjerne at du var aktiv i en studentgruppe eller to, men få tydelig frem på intervjuet at du også har en utdannelse som er spennende og riktig for bedriften å satse på. Du fremstår ikke som en veldig motivert medarbeider dersom verv og fritid er alt du prater om. Utdannelsen din reflekterer din kompetanse, og det er dette du kan selge deg inn med som nyutdannet. Tatt i betraktning at nytutdannede har lite arbeidserfaring er det altså et hensiktsmessig triks å få frem de gode sidene ved utdannelsen din. Men glem heller ikke arbeidserfaringen. Kanskje har du hatt internships eller sommerjobber hvor du lærte noe viktig? Få det frem, det også.

Hva så med personlig egnethet? Hva er dine beste og egenskaper og hva er dine verste, og hvordan kan dette gjøre seg gjeldende i stillingen. Sett altså egenskapene dine inn en større sammenheng enn snarere å bare si at du er reflektert, er initiativrik og har evne til å se det store bildet samtidig som du har nese for detaljer (merk motsetningen). Det er vel faktisk når du gjør akkurat dette at du faktisk viser evne til refleksjon? Velg deg ut et knippe personlige egenskaper og fokuser på å få dem frem i intervjuet, synlig. Hva er det bedriften ser etter? Hva sier utlysningsteksten? Er det et krav, ønskelig eller vektlagt at du klarer å ha mange baller i luften? Få frem hvordan du vil være som medarbeider.

Under selve jobbintervjuet tar bedriften du har søkt på utgangspunkt i utlysningstekst og din søknad og CV når de stiller spørsmål. Kjenn disse tre tekstene godt og som jeg tidligere har skrevet kan du tenke at ditt intervju, søknad og CV samlet sett utgjør din besvarelse av utlysningsteksten. Som på skolebenken, vil du alltid være interessert i at den blir best mulig. Det er videre liten vits å gjenta det du sier på gruppeintervjuet i det individuelle intervjuet. Det gjennomgående trikset før rekrutteringsdagen er å være forberedt. Forberedt på hva du vil møte, forberedt på deg selv og hva du skal si. Les litt om bedriften og forsøk å forstå hvordan det er å jobbe der. Er det noe konkret eller viktig du burde vite? Hva sier nyhetsbildet? Og så igjen, deg. Hva gjør deg best kvalifisert for denne stillingen?

Jeg har i denne teksten ikke delt konkrete triks til hvordan du kan lykkes, men gitt deg et utgangspunkt for refleksjon før rekrutteringsdagen. En forståelse for de bakenforliggende mekanismene er svært viktig for at du lykkes. Jeg avslutter med lykke til, dette nailer du!

Helsing Asbjørn.

 

Bergen = en unik og spennende start på karrieren.

I mandagens DN kunne vi lese om at det blant nyutdannede siviløkonomer fra NHH våren 2013, så har 3 av 4 jobb før studieslutt. Dette synes jeg er gode og svært gledelige tall.  I mitt Trainee Vest-kull er vi ikke mindre enn sju personer med siviløkonomutdannelse, og vi jobber i vidt spenn fra offentlig forvaltning til Aker Solutions og BKK. Fjorårets stillinger tiltrakk mange økonomer, mens årets stillinger virker å slå et større slag for dem med en teknisk rettet utdannelse. Desto mer gledelig var det å lese i NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse at 23,5 prosent av nyutdannede siviløkonomer får seg jobb i Bergen. Dette er jo også et av hovedmålene til Trainee Vest, nemlig at de lokale bedriftene skal få glede av den arbeidskraften som utdannes her. Her er noen erfaringer fra hvordan det er å begynne å jobbe i «byn».

Hadde du spurt meg for seks år siden, ville jeg aldri i verden ha begynt å jobbe i Bergen. Det regnet for mye, folk var for direkte og uhøflige og jaggu måtte vel Oslo være et bedre sted å bo. Så går no dagan og ting forandrer seg, og jeg hever lønna innenfor de sju fjell. Det første jeg har lært meg, er at Bergen er mye større enn bare NHH. Byen hadde visst også et universitet, altså Universitetet i Bergen, hvor det går et par studenter. I tillegg har de også noen andre ansatte, sånne som meg. Jeg hadde også hørt om noe de kalte HF-studenter, men jeg kan sverge på at jeg ikke så den første før i 2013. Så erfaring nummer 1 får være utvidede horisonter og oppdagelsesreiser utenfor det gyldne triangel i Ytre Sandviken (NHH, Rema 1000, Hatleberg).

Så erfaring nummer 2. Det må være det å omgås bergensere, hver dag. På skolen min hadde de fleste østlandsdialekt eller var tilreisende fra andre steder. Var de fra Bergen sa de fortsatt «jeg» og en hørte egentlig ikke noe særlig forskjell. Nå er det bare bergensere rundt meg, og jeg har blitt offer for et lite kultursjokk. For det første har jeg insett at det er umulig å komme til ordet når du har møter med bergensere. Klarer jeg å få sagt en setning i løpet av en samtale, så må jeg egentlig være ganske fornøyd. Jeg må derfor tenke grundig gjennom hva jeg sier, når jeg endelig klarer å kapre ordet, veloverveid og poengtert. Prøver jeg å avbryte tidligere, snakker de bare enda høyere og skarrer enda mer slik at du automatisk kniper igjen. Så la bergenseren snakke først og hold munn til han er ferdig.

Jeg har også skjønt at det bare er å si ting som de er. Ikke pakk ting inn, bare få det ut, og det fascinerende er at tåler det utrolig bra. Vi sørlendinger er jo videns kjent for å være flate i toppen og rimelig fornøyde med tingenes tilstand, uansett. Vi går gjerne rundt grøten, mens bergenserne går rett i den, og de kommer seg opp på helt enestående måte. Så bare vær ærlig. I tillegg er det lurt å huske på at hvis småpraten går tregt, så er det bare å begynne å prate om Bergen eller Brann. Som alle andre prater også bergensere best om det som står deres hjerte nærmest. Brann, liksom…<3

En siste erfaring er at det er grådig lett å trives her. Har du likt studieårene dine i Bergen, tror jeg også du vil trives som arbeidstaker her. I løpet av årene mine i Bergen, har nok også jeg blitt litt bergenser. Det er som alt annet en indre modningsprosess. Men hva er det egentlig å være bergenser? Er det bare en klisje (trykk på e’en), eller er det noe annet? Jeg tror det egentlig bare handler om at man trives her og har det bra. Så trives du godt i ‘byn’, er det bare å søke jobb. Du vil trives. Jeg har jobbet i sju måneder, og lever enda. Og andre har overlevd før meg. Bergen er en super by å jobbe i, og takk for det! Amen.

Hilsen Asbjørn.

En vanlig dag

En vanlig dag på jobben for meg er uforutsigbar, men noen ting er likevel likt fra dag til dag. Jeg starter alltid 08.00. Det betyr at jeg er på jobb ca. 07.30. Da har jeg tid til å sjekke mail, drikke te og lete frem alt jeg trenger. Jobben min er ganske forskjellig fra hva de fleste på UiB vil sitte igjen med etter noen år med studier – siden jeg er lærer. Dagen min styres veldig av når jeg selv har undervisning, og det er, som nevnt, alltid klokken åtte. Da er det greit å være litt tidlig ute. Jeg trenger litt tid på å sortere tankene og huske på alt som må huskes på før man går inn i klasserommet, klar for en ny dag. Selve undervisningen går lynraskt. Som elev kan jeg huske at jeg ofte så utålmodig på klokka mot slutten av timen, men som lærer er det motsatt.

Når jeg er ferdig med undervisningen setter jeg meg ned og evaluerer timene som har gått. Hva fungerte? Hva fungerte ikke? Og var det noen elever som pekte seg ut i positiv retning? Deretter går jeg over til neste fag – neste klasse. Heldigvis har jeg aldri undervisningstimer i forskjellige klasser rett etter hverandre. Det gir meg god tid til å avslutte forrige time og til å omstille meg. Jeg går dermed mentalt over til neste undervisningsøkt. Er alt klart til denne? I så fall gir jeg meg påfyll med mat og drikke mens jeg enten retter prøver eller planlegger andre dager. Jeg må alltid ta en titt i kalenderen for å minne meg på når vi skal ha neste vurdering, når elevene skal ha samtale og hvilke timer som eventuelt faller bort. Mye av tiden min på jobb går til planlegging. Resten går til samarbeid med kollegaer, fellesmøter og selvfølgelig undervisning. Når jeg er ferdig med siste time, setter jeg meg ned og evaluerer den, før jeg pakker ned alt jeg trenger for å rette prøver eller planlegge morgendagen, slik at jeg kan gjøre det hjemme på kvelden. Arbeidsdagen er derfor lang (jeg har skuffene full av sjokolade og havregrøt for motivasjonen sin del). Heldigvis styrer jeg mye av den selv, siden jeg kan prioritere det jeg selv ønsker den tiden jeg ikke underviser. Det er virkelig det beste med jobben. Bortsett fra kontakten med elevene, selvsagt.

En vanlig dag på jobben min er vel strengt tatt en uvanlig dag, men noen rutiner har jeg fått inn. Og så har jeg lært meg å planlegge. Så det begynner å komme seg dette her.

Muligheter

Året som trainee er nå litt over halvveis. Som alltid har tiden gått fort, sommer har blitt til høst, høst har blitt til vinter, og vinter har blitt til vår. Hvis det er et stikkord som beskriver tiden så langt så er det muligheter, ordet alle nyutdannede elsker.

Den største fordelen jeg har som trainee er at jeg har muligheten til å definere egen arbeidshverdag. Det og selv å bestemme hva som skal fylle arbeidsdagen er helt unikt. Jeg får dermed mulighet til å skreddersy en helt egen pakke med arbeidsoppgaver. Akkurat slik jeg vil ha det. Som trainee har jeg åpen stillingsbeskrivelse og en litt friere rolle, og en helt fantastisk frihet.

Til nå tipper jeg oppgavene mine har fordelt seg ca. 70-30 på løpende driftsoppgaver versus andre oppgaver. For meg som HR-trainee er løpende driftsoppgaver hele prosessen fra utlysning til ansettelse er foretatt, altså ansettelser fra a til å. Stikkord er utlysningstekst, søknadsfrister, komitéoppnevninger, komitérapporter, innstillinger, intervjuer, saksforelegg, tilbudsbrev, svarskjema, opplysningsskjema, pust pust.. og arbeidsavtale. Rådgivning. Ferie. Permisjoner. Pensjon. Er det utlendinger det er snakk om, kommer også skatte- og trygdespørsmål. Alt i alt er jeg innom veldig mye forskjellig i løpet av en arbeidsdag. Dette gir meg en glimrende innsikt i HR-hverdagen til en stor offentlig organisasjon. HF-fakultetet har omtrent 500 ansatte med minst 500 forskjellige behov. Dermed sier det seg selv at hverdagen blir innholdsrik.

Hva så med de andre oppgavene? Hva har jeg gjort? Jeg kan ikke skrive om alt, men her er noe. HF-fakultetet er i godt i gang med et prosjekt knyttet til oppfølgning av den administrative bemanningsplanen. En prosjektorganisasjon nedsatt av fakultetsstyret er bedt om å se på organiseringen av fakultetsadministrasjonen samt ansvars- og arbeidsdeling mellom fakultet og institutt. Jeg har ikke direkte vært en del av denne prosjektgruppen, men har fått muligheten til å delta på enkeltmøter og et to dagers strategiseminar på Solstrand. Sistnevnte har gitt meg en unik innsikt i utfordringer knyttet til organisasjonsutvikling ved UiB, og jeg har lært og kjenne organisasjonen mye bedre. Dersom jeg ikke hadde vært trainee, ville jeg ikke fått denne muligheten. Kjennskapen ervervet disse dagene ville jeg ikke vært foruten i min videre karrierevei. Prosjektorganisasjonens anbefalinger kan medføre organisatoriske justeringer i fakultetsadministrasjonen og endringer i arbeidsoppgaver for den enkelte medarbeider. Det er lagt opp til endelig behandling av prosjektet før sommeren.

Jeg har også vært på nynorskkurs og engelskkurs. Som byråkrat må jeg kunne beherske både norsk (begge målformer) og engelsk med presisjon, og det har dermed vært svært nyttig med en oppfriskning. I tillegg har jeg vært på den årlige personalkonferansen i offentlig sektor og blitt oppdatert på sektorens seneste og fremtidige utfordringer. Jeg har også ledet, i hvert fall deler av, et fakultetsinternt seminar om forvaltningsskikk og forvaltningsrett. Nok en god trening hva gjelder å snakke foran masse fremmede mennesker. Jeg har kartlagt sykefravær, kommet med vedtatte forslag til bemanningsjusteringer, flyttet fjell og steiner, og spist kake til den store gullmedalje. Jeg har mistet gamle kolleger og tatt i mot nye. Og ganske snart skal jeg på internt seminar om oppfølgning og service av utenlandske gjester og ansatte. Må bare skynde meg og skrive ferdig.

Denne teksten gir deg et pittelite tverrsnitt av mulighetene jeg har fått som trainee ved UiB. Dette har vært så mange flere. Hva er dine muligheter? Hva ønsker du? Din vei er nok ganske annerledes en min.
Som nåværende eller fremtidig trainee må du både skape og gripe mulighetene dine, følge dem, sette dem ut i livet.. Et år som trainee i Trainee Vest setter deg i mulighetenes marked.
DO IT!

Hilsen,
Asbjørn

Har DU en trainee i magen? Her er litt praktisk førstehjelp…

Kanskje er det slik at du som leser dette snart er nyutdannet? Tiden på slitne lesersaler med nuddellukt, eksamensnerver og lesepress er snart over, og skal ikke settes i revers. Dette betyr at du kanskje også snart skal ta VALGET, det store valget om hva som blir din første jobb, i hvert fall hvor du skal søke. Har du en trainee i magen? Det nærmer seg «slepp» for årets traineestillinger i Trainee Vest! Er du klar?

Siden jeg er en insider, burte jeg selvsagt kommet med tips til hvilke stillinger som er med i årets traineeprogram. Faktum er at jeg ikke har peiling. Alt jeg vet er at stillingene lanseres i månedsskifte februar/mars og at du kommer til å være en blant mange søkere. Et traineeprogram er spennende, utviklende og attraktivt. I det følgende gir jeg litt praktisk førstehjelp basert på egne erfaringer til deg som er i søknadsfasen. Jeg gjorde ikke nødvendigvis alt rett, men trakk likevel et vinnerlodd. I tillegg jobber jeg med HR.

(1) Følg med på Karrieresenterets nettsider
Årets stillinger blir i hvert fall lansert på hjemmesidene til Trainee Vest under Karrieresenteret. Du finner sidene her: http://www.sib.no/no/karriere/trainee-vest . Ikke mist dager på å sjekke sidene bare innimellom. Sjekk hver dag, og legg sidene som bokmerke. Hvis du vet at dette er noe du vil, så gjør du dette instinktivt.

(2) Les alle stillingsannonsene
Jeg forutsetter at du er en som virkelig vil bli en del av Trainee Vest. Les alle stillingsannonsene og skaff deg et overblikk over hva som passer for deg. Stillingsannonsene sier mye mer enn bare enn bare overskriften. Ser bedriften etter en som deg? Virker det som bedriften tilbyr spennende? Hva kan du tilføre? Lag en sjekkliste over hva du ser etter, og hvordan dette passer med hva bedriftene tilbyr. Lag en liste over de stillingene du vil søke på!

(3) Kom i gang med jobbsøknadene tidlig
Ikke utsett dette bare fordi du skal treffe en gammel skolevenninne. Hun kan mest sannsynligvis vente noen timer til.. Poenget er at du ikke må utsette skrivingen til siste dag. Tenk gjennom hva du skal si, og hvordan du sier det. Er teksten du skriver god? Er det flyt? Henger setningene sammen? SVARER DU PÅ UTLYSNINGSTEKSTEN? Husk at din søknad og CV skal besvare utlysningsteksten. Bedriftene matcher din søknad mot sitt eget behov. Få kompisen din til å lese hva du skriver. Gir det en riktig bilde av deg? Les også søknaden til kompisen. Er det noen tips å hente? Oppdater CVen din (OG PÅFØR DATO FOR NÅR CVEN DIN BLE SIST OPPDATERT). Sommerjobbene fra 2006 er ikke lenger så relevante. Kan du samle dem i kategori «diverse sommerjobber»?  Ikke bruk masse plass på å fortelle om alle vervene dine. Det ser bare dumt ut, og du fremstår som en som er mer glad i fritid enn jobb. HVA ER DET MED UTDANNINGEN DIN SOM GJØR AT DU PASSER TIL JOBBEN? (Les Rønnaugs innlegg lenger nede på denne siden). Seg utdaninngen din, og selg studiet. Det er din KOMPETANSE bedriften vil ha, ikke bare deg.

Oppsummert!
Søknad + CV + utlysningstekst = SANT! (Et gyllent triangel!)

(4) Skriv søknaden din til bedriften du søker til
Ikke skriv søknadene din til Trainee Vest, men til bedriften du søker hos, f.eks BKK. Dette vil oppleves som at du ikke har lest utlysningen, og at du er en tulling. Skriv gjerne litt om hvorfor du ser på Trainee Vest som spennende og attraktivt, men gjør det i så fall kort. Du søker altså ikke til Trainee Vest, men til bedriften der du vil jobbe.

(5) Bruk karriererådgiverne på Karrieresenteret!
Dette er ikke et tips, men kanskje et absolutt krav. Her jobber det helprofesjonelle folk som enkelt skiller en god søknad fra en dårlig søknad. Og de er her for deg, helt enkelt, på Studentsenteret. Jeg fikk masse hjelp her i fjor når jeg forberedte min søknad. Jeg trodde på forhånd at søknadsskriving var noe jeg kunne, men jeg fikk meg mange tankevekkere. Og en mye bedre søknad! Så dersom dette er noe du vil, drit i forelesning, og still deg i kø. Spør om alt du lurer på. Det er verdt det!

Jeg kunne gitt mange flere tips, men litt får du finne ut av selv, også. Har du lest alt dette, så tipper jeg du er dødsmotivert for en pangstart på karrieren.  Du har bestått den første testen. Søk Trainee Vest og gjør det med innsats, engasjement, offervilje og glød! Du kommer ikke til å angre.

Lykke til med jobbsøkingen!

Beste hilsen,
Asbjørn

 

 

Inspirert ferskis. Ulemper og fordeler.

For ett år siden startet jeg den stressende perioden med jobbsøking. Da var jeg inne i mitt siste semester som student, og jeg begynte å kjenne på presset med å sikre meg en jobb. Ettersom at jeg befant meg på utveksling i Spania i fjor, kjente jeg nok presset særlig hardt. Jeg ble preget av mine medstudenters hverdag og framtidsutsikter. I Spania var den økonomiske situasjonen desperat, og ingen av mine medstudenter øynet håp. Jobbmarkedet var presset til det ytterste og «alle» skulle enten til Tyskland eller Sør-Amerika for å sikre fremtiden sin. Jeg følte meg ganske privilegert som skulle hjem igjen for å finne meg jobb. Stemningen i Spania påvirket meg likevel, og jeg startet søkeprosessen tidlig. Selv om situasjonen i Norge var ganske annerledes enn den i Spania, tok det meg likevel seks måneder å få jobb. Jeg måtte flytte – for et kort vikariat. Alle ønsket nemlig å ansette noen med erfaring. ‘Nyutdannet’ sto ikke oppført på noen lister over ønskede kvalifikasjoner.

Nå er jeg ferdig med første jobben, jeg har returnert til Bergen og jeg har fått erfaring. Dermed ble jobb nummer to ganske lett å lande. Men to måneder ut i min nye jobb kan jeg trygt si at det å være ny ikke er noe å anbefale. I alle fall ikke å være ny to ganger i løpet av usle seks måneder. Jeg har full forståelse for at arbeidsgiverne ønsker erfaring og jeg skjønner godt at noen velger å holde på erfaringen i samme jobb i en evighet. Jeg gleder meg til å kunne flyte på erfaring, men akkurat nå er jobben altoppslukende. Å være ny betyr at man må jobbe mer og hardere. Det er mer å sette seg inn i, samtidig som man helst skal gjøre jobben sin bedre enn bra – å bevise at man var et godt valg.

Å starte i jobb kan være en hard overgang fra studenttilværelsen, men jobb har massevis av fordeler. Noen er ganske åpenbare, som det å få lønn for den jobben man gjør, at man har klare rettigheter og at man har faste ferier. Jeg har nå også betalt inn min første sviende sum til Lånekassen. I tillegg til slike goder, tilbyr jobb også andre ting. I min jobb fikk jeg nettopp være med på tur til Tenerife hvor vi møtte andre lærere og elever fra skoler rundt om i Europa.

Utflukt på Tenerife. Lærerlivets fordeler!

Det var veldig kjekt å høre hvordan situasjonen for yrket er i andre land. I tillegg fikk jeg være med å delta på faglig-pedagogisk dag arrangert av UiB, som var akkurat det jeg trengte etter noen harde uker på jobb. Fredagen på skolebenken ga en skikkelig inspirasjons- og motivasjons-«boost». Nå blir uka frem mot vinterferien som en lek å regne.

Takk til UiB for inspirerende faglig-pedagogisk dag.

Inspirerende konferansedager

Fra tirsdag til torsdag i forrige uke var mer enn 550 HR-folk samlet på Lillehammer  til Nordens største konferanse for HR i offentlig sektor. Et gjennomgangspørsmål blant HR i offentlig sektor i dag er hvordan sektoren kan modernisere ledelse og moderniseres gjennom ledelse.  Tematikk som endring, gjennomføringsevne, juridiske utfordringer, modernisering av personalfunksjonen til en mer strategisk HR rolle, og ikke minst, hvordan tilpasse sektorens mennesker og organisasjon mot den nye regjeringens politikk var på dagsorden disse dagene. Utfordringene står i kø, og nå er det bare for offentlig sektor å gripe tak i dem. Hovedutfordringen etter en slik konferanse er at bevisstgjøringen og lærdommen vi har fått ikke må legges vekk i skrivebordskuffen, men omsettes til faktiske, realiserbare og utfordrende strategier for å ta HR-funksjonen inn i det 21. århundre!

Paul Sparrow engasjerer med sitt innlegg.

Fra personalseksjonen ved HF stilte vi mannsterke, og «stengte» hele seksjonen i tre dager. Dagene var fylt med plenumsforedrag, foredrag i delsesjoner, samt en rekke gruppediskusjoner og workshoper. For meg var det sterkeste innlegget fra professor Paul Sparrow fra Centre of performance-led HR ved Lancaster University. Dette innlegget fokuserte på de utfordringer som oppstår ved HR-funksjonen knyttet til en samarbeidsorientert forretningsmodell, eller ved en joint venture. HRs rolle utøves og struktureres i mange organisasjoner som internt rettede oppgaver, og dermed en funksjon som aldri eller sjelden er i kontakt med omgivelsene. HRs «brukere» blir dermed de ansatte i virksomheten, og kun det. Likevel presser samarbeid og joint ventures frem utfordringer som ulik HR praksis fra virksomhet til virksomhet, mellom land eller kulturer. Sentrale spørsmål som kan oppstå er: «Hvem bærer risikoen for disse arbeidstakerene?» eller «Hvor godt har vi kartlagt HR-funksjonen til samarbeidspartneren?» Slike spørsmål impliserer at HR blir en sentral ledelsesutfordring på tvers av samarbeidende organisasjoner, for eksempel i en joint venture.

HR vil påvirke både ledelse, informasjonsdeling og risikoutfordringer og muligheter på tvers av virksomhetene. «Managing HR beyond the organization» impliserer dermed at HR må løfte øynene utover egen grensegang, og samtidig påvirke ledelsen til at slike behov og utfordringer blir belyst, og gjør HR til en verdiskapende funksjon. For HF vil utfordringene illustrert her være aktuelle ved utsendelse av forskere eller lektorer til utenlandske institusjoner, eller ved faglige sentre ute som koordineres og styres av flere universiteter. Det vil alltid hjelpe å vite hvor man hører til…

Så spørs det da offentlig sektor er klar for et løft. Handling eller prat? Min mening er at mange av utfordringene offentlig sektor står overfor skyldes et overdrevet sektorovergripende fokus på systemer og kontroll. At man forbereder folkene fanget i disse systemene på en endring er likevel et vårtegn. HR-funksjonene vil spille en sentral rolle når offentlig sektor nå skal løftes. Det gjenstår bare å gripe muligheten, det var oppfordringen.

Hilsen Asbjørn

Lysgårdsbakkene – kjempers fødeland.

Nytt år, nye muligheter – og ny jobb.

Dagen i dag på jobb: Null internett. Hvordan fikk man jobbet før i tiden egentlig!??  Et øyeblikk med avbalansert krisestemning: dart, kaffe og bloggskriving:

Min debut i voksenlivet med fulltidsjobb kom i høst. Etter måneder med søking, tvil, synkende selvfølelse, desperasjon og en aldri så liten eksistensiell krise, fikk jeg endelig tilbud om et fire måneders vikariat. Jeg tok sjansen, flyttet tilbake til hjembyen – til pikerommet – for en jobb som jeg visste bare var min i fire måneder. Det skulle vise seg å være løsningen på problemet. Like før jul hadde jeg flere jobbtilbud, og kunne endelig velge. Jeg flyttet tilbake til Bergen hvor jeg nå underviser i fag jeg er utdannet i. Det føles bra. Slitsomt, men bra. Neste uke reiser jeg til Tenerife som en del av jobben. Ikke bare får jeg undervise i det faget jeg mestrer, men jeg får også delta i skolens program for internasjonalisering av utdanning. Det nærmer seg drømmejobben, og det allerede i mitt første år som arbeidstaker.

Men jeg er ny. Igjen. Og det er lite som er mer forvirrende, frustrerende og hektisk som det å være ny i jobben. Så nå gjelder det for meg å ha riktig innstilling. Gode kollegaer som kommer med tips og triks, er heller ikke å forakte. I høst var det i alle fall de som sørget for at hodet mitt holdt seg over vann.

Mitt heteste jobbtips er derfor å komme seg ut i jobb så fort som mulig, så ordner det meste seg etterhvert. Kanskje er ikke den første jobben drømmejobben, kanskje må du flytte hjem til mor og far eller kanskje blir ikke rollen din helt som planlagt, men med erfaring, og den følelsen av å mestre en fulltidsjobb og alt som følger med, gjør en plutselig mer attraktiv på jobbmarkedet. Jeg fikk til og med tilbud om jobb et sted jeg ikke hadde søkt.

Hopp i det, så blir veien til mens du går.

 

 

 

 

 

Fremsnakk faget dittt

–          Jeg er flink til å hente inn og bearbeide store mengder informasjon og jeg har lært å tenke kritisk og analytisk.

Dette er et typisk utsagn fra studenter som blir spurt om hva de har lært på studiet sitt. Jeg hører det stadig både på karriereveiledning og på kurs i intervjutrening. Men hvor er selve faget blitt av? Er både vi på Karrieresenteret og studentene blitt så opptatt av den generelle kompetansen at vi helt har glemt å femme det du har lært på selve faget? Da er det på tide å slå et slag for den faglige kompetansen, så og si fremsnakke faget ditt. Jeg vil vite hva en sosiolog kan, hva en historiker vet og hva en biolog kan finne ut. Ikke svevende akademiske begrep, men «real facts». Det er det arbeidsgivere vil vite også, de er interessert i både fagkunnskapen din, og din evne til å tilegne deg ny kunnskap, viser en undersøkelse UiB gjorde blant arbeidsgivere for noen år siden. 

I tillegg legger de stor vekt på at den de ansetter er «i stand til å benytte kunnskapen sin på nye områder». Det viser at utdannelsen din er en basis, nærmest en grunnoppskrift  som du har med deg og som kan formes til mange forskjellige «bakverk». Akkurat som mormors julekakeoppskrift!

Ikke vær redd for å vise frem fagene dine. Jeg har lest altfor mange CV`er der utdanning bare er ført opp med «bachelorprogram i ……..», mens selv det minste verv har fått både forklaringer og vurderinger. Fortell litt mer, så jeg slipper å gjette meg til hva en bachelorgrad i nordisk eller i administrasjon og organisasjonsvitenskap betyr. Finn fram de enkle og konkrete ordene; våg å si at en kandidat med master i nordisk er ekspert på språk og litteratur (hva ellers), og at en med Adm.org. (en forkortelse kun til akademisk bruk) vet det meste om offentlig forvaltning og politikk. Glem akademiske forbehold, du må tørre å snakke i litt store bokstaver og forenkle ting dersom du vil bli forstått nedenfor Høyden. Klem til og fremsnakk faget ditt så ingen arbeidsgiver er i tvil om hva du kan.

Rønnaug Tveit, daglig leder